På¨n igjen...

Uke 35+1

Da var vi tilbake på sykehus, men denne gangen fikk vi dra til Namsos på grunn av at vi har kommet over 35 uker. Det er jo godt å ha kommet nærmere hjem og familie, men samtidig følte vi oss tryggere i Levanger. 

Nå kjenner jeg virkelig at det skal bli godt å få lillemor i armene. Vi begynner å bli litt små leie av sykehus... Men man får jo tenkt ganske mye når man ligger slik, så nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal ha bedøvelse under fødselen å jeg skal prøve å ikke rope... Er jo enkelt å si noe om det nå, men vi får se hva som skjer når jeg kommer til stykke. 

Tid for hjemreise uten baby

Uke 34+6!

Endelig kom beskjeden, vi får dra hjem! Egentlig er planen at vi kan dra i morgen, men siden ting har roet seg såpass kraftig fikk vi fremskyndet det en dag! Det skal bli skikkelig godt å komme hjem!

Dag 15 på Levanger

Uke 34 + 3

Startet dagen med å ligge lenge i sengen og bare slappe av. Lasse var vel oppe i 11 tiden, mens jeg enda ikke hadde fått stelt meg når de kom med lunsjen klokken 12.

Fikk også besøk av Heidi og Heidi i dag. (Mora og søskenbarnet til Lasse) Satt og pratet litt, før vi dro ned til magneten for å treffe Line, tanta til Lasse.   

Det ble litt handling av babyklær i størrelse 50, for det har vi egentlig ikke så mye av. Og det vi har ligger forresten igjen hjemme på Måneset. 

Synes litt synd på pappa Lasse egentlig, det blir liksom bare sykehus og klesbutikker på han. Men i morgen er det åpning av mekk inne på magneten, så vi får vel ta oss en tur dit.

Handleturen ble avsluttet på Orion i dag også. Det gjør godt å få noe annet enn sykehus mat, og for Lasse sin del, tror jeg det gjør godt med mat i det heletatt, siden utvalget på kantina ikke akkurat er av det beste. 

Dag 14 på Levanger

Uke 34 + 2

Fikk melding av Kristin i halv 9 tiden, om hun kunne komme og være hos oss på sykehuset, mens mamma dro til Ikea for å handle. Så allerede i 9 tiden fikk vi besøk. Kristin stjal sengen til Lasse, og vi lå å pratet og bare daffet en god stund, før jordmor speedy kom inn å skulle ta en CTG måling. 

Etter hvert kom mamma kjørende. Hun inviterte oss med ut på middag, men vi fant ut at vi skulle vente på at Heidi kom, så kunne vi spise middag alle sammen.

Det ble en trivelig tur til Orion, der mamma og Heidi mildt sagt pratet i vei om alt mulig.

Utpå kvelden ble vi litt godteri syke, så vi dro en tur til Kiwi og handlet både potetgull, sjokolade, lovehearts og sjokomelk. Når vi kom tilbake til rommet, ble det noen episoder med supernatural før vi tok kvelden. 

Dag 11 på Levanger

Uke 33 + 6

De kom egentlig ganske tidlig med CTG apparatet i dag. Og det viste få kontraksjoner, med noen få topper på ca. 20, så det er jo positivt.

Vi fikk livet opp avdelingen litt i dag, når Vivian, Martin, Fredrik, Marie, Sara og Frida kom på besøk. Litt trykking på alarmknappen å slikt hører med. Dro ut på lekeplassen en liten tur før de dro, så de fikk av seg litt energi.

Utpå kveldinga fikk vi veldig lyst på pizza, og stakkars Lasse har jo nesten ikke spist mat siden vi kom hit, så fant ut at vi skulle bestille en stor med skinke, peperoni, bacon og biff. Og fordi at Lasse ikke viste hvor Orion lå, fikk jeg være med å vise veg.

Så dette ble egentlig en veldig fin kveld med både pizza og noen episoder supernatural i armkroken til Lasse. 

Dag 9 på Levanger...

Uke 33 + 4

I dag fant vi ut at det kanskje kunne være greit om Lasse dro hjem får å hente mere klær.  

Han kom seg vel akkurat ut døra da Tante Bente kom på overraskende, men kjempe trivelig besøk. Hun hadde med seg lesestoff, og vi ble sittende og prate en god stund, helt til hun kom på at parkeringsautomaten var sulten på flere mynter.

Ett par timer etter at Bente hadde dratt, kom Mamma på besøk. Etter en stund fant vi ut at vi skulle kjøre en liten tur for å prøve å finne en brodering, slik at jeg får noe å gjøre i kveld, men det var ikke å finne på noen butikker.

Utpå kvelden fikk jeg mye vondt i magen. Om det var hardere kontraksjoner enn hva jeg har hatt tidligere, vet jeg ikke, det kan også være at jeg ble liggende å kjenne etter, nå som jeg lå her alene. 

Dag 8 på Levanger

Uke 33 + 3

Nå har vi endelig fått ordnet det slik at jeg får mat som jeg liker. Så i dag ble det smørgraut og melk til middag. Det var utrolig godt å få noe man faktisk klarte å spise seg mett av.

Legen var innom en tur for å fortelle om planen videre. De har nå funnet ut nok en gang at de ikke skal stoppe fødselen hvis det tar seg opp igjen. Men det sa de forrige gang også, så tiden vil vise. 

Bricanyl sprøyta fungerte i såpass kort tid, at det var ingen vits i å sette noen flere.

Lasse og jeg lå å så noen episoder med supernatural, når jeg skulle reise meg fikk vi et litt morsomt syn, vesle jenta hadde lagt seg helt på høyresiden slik at magen min buler skikkelig opp. 

Dag 7 på Levanger

Uke 33 + 2

Hadde vår andre tur til magneten i dag. Siden det ble hastepakking når vi skulle bli innlagt, ble det en fin unnskyldning for å kjøpe litt nye klær.

Utover ettermiddagen og kvelden kom stikkingen som jeg har hatt mye av tidligere, tilbake. Men den var veldig kraftig. Krøket meg sammen hver gang det begynte. Vi ringte jordmor for å fortelle om stikkingen og spørre om hun viste hva det kunne være. Virket som hun var litt usikker på akkurat dette, men med tanke på at jeg har brukt og kjent stikking samtidig som jeg har hatt sammentrekninger fant vi ut at jeg skulle ringe på hver gang jeg kjente det, slik at de kunne se hvor ofte det kom. Det stakk kl. 20.05 og kl. 20.20. Jordmor bestemte seg da for å ta en ny CTG måling. Målingen viste 3 – 4 tak per 10 minutt, med en styrke på +/- 50.

Samtidig som jeg lå med CTG apparatet kom det inn en dame som tok ultralyd for å se at hodet til babyen fortsatt lå ned.

Ettersom kontraksjonene var så tette og kraftige bestemte de at det skulle settes en ny sprøyte med et riehemmende middel kalt Bricanyl. Denne sprøyten ble satt i overarmen.

Kontraksjonene gav seg ganske fort, så den hadde god virkning. Men jeg ble veldig svimmel og kvalm, og begynte å svette. De målte blodtrykket, og jordmor lurte på om det kanskje var noe galt med blodtrykksapparatet, på grunn av at det viste så lavt et tall. Hun målte flere ganger, også med et annet apparat men det var veldig lavt. Fikk derfor en brødskive med syltetøy og litt kaldt vann, å da kom det seg igjen.

Det ble en ny runde med CTG apparatet etter dette, for å sjekke at sprøyten hadde virket, og det hadde den. 

Dag 5 på Levanger

Uke 33!

Da jeg våknet hadde jeg ganske kraftige sammentrekninger, men dette roet seg utover formiddagen. 

Pappa kom innom en liten tur før de skulle dra tilbake til Namdalseid. Berit var igjen på campingplassen sammen med Thea som hadde kommet på besøk kvelden før.

Etter at han var dratt fikk vi lov til å ta vår første tur ned til kiosken. Det skal ikke mye til for å lette på humøret etter 4 dager i senga. Fikk også lov til å ta en tur på verandaen og trekke litt frisk luft.

Etter denne turen var det godt å kunne krype inn i armkroken til Lasse og sove litt. Alt føles så mye bedre og tryggere når jeg ligger nær han.

Dagens CTG måling viste lite utslag. 

Dag 3 på Levanger

Uke 32+5

I dag fikk vi besøk av Mamma og min søster Kristin. Lasse og Mamma dro til magneten for å handle litt, for det var mye som var gjenglemt hjemme. I mellomtiden fikk jeg og Kristin mulighet til å sitte å snakke om alt og ingenting. 

Da de kom tilbake fra handlerunden hadde de med en baguett fra big bite, å jeg skal si det smakte, siden jeg nesten ikke har spist siden vi kom hit. Sykehusmaten er ikke akkurat noe høydepunkt. Jeg fikk også mitt første gravid-plagg! Bedre sent enn aldri. 

De tok en ny ctg kl 16.05 i dag. Den ga lite utslag og prinsessa sov. 

Detter var også siste dag med riehemmende medisin, så kl 20.30 i kveld ble den tatt av. Hvis riene tar seg opp igjen nå, så kommer de ikke til å prøve å stoppe fødselen, for nå har begge lungemodningssprøytene fått virke så lenge som de skal. 

Å jeg må bare si at jeg er utrolig heldig som har en kar som Lasse. Han har virkelig vært en utrolig god støtte! Jeg er glad i deg! 

Dag 2 på Levanger

Uke 32 + 4

I natt har det ikke blitt noe søvn i det hele tatt. Hver gang jeg har rørt hånda så mye som en millimeter, har dryppet begynt å pipe.

De tok en ny runde med CTG apparatet, og det ser ut til at dryppet har fungert veldig bra. Toppene er nå oppe i rundt 20, og de kommer heller ikke så ofte.

   

Det ble tatt enda en CTG måling, og på denne var det nesten ikke utslag, så det er kjempe bra.

Klokken 20.00 kom de inn for å sette den siste lungemodningssprøyta. Det gikk mye bedre denne gangen, det tror jeg kommer av at hun som skulle stikke ikke var så veldig masete. Jeg fikk tid til å roe meg ned, og selv si ifra når hun kunne få stikke. Så med hodet godt plantet i armkroken til Lasse, gikk det egentlig veldig bra.

Utpå ettermiddagen kom det ei ifra kuvøseavdelinga og ga litt info om hvordan opplegget var. Det var egentlig veldig betryggende å høre på det hun hadde å si.

Time til jordmor

Uke 32 + 3.

12.30 time til jordmor på Kolvereid.

Etter den vanlige praten, fant vi ut at vi kanskje skulle nevne den stikkingen og det nedpresset som jeg har kjent de siste fem dagene. Når jeg har disse episodene må jeg bare slippe alt jeg har i hendene og konsentrere meg om å kunne stå oppreist og puste. Det kjennes ut som om vår lille prinsesse har fått tak i en kniv, og prøver å skjære seg ut, samtidig som det presser noe vanvittig.

Etter denne forklaringen ville hun undersøke om det var noe på gang, og det var det! 

Vi fikk beskjed om å dra hjem for å pakke, for deretter å kjøre til sykehuset i Levanger. 

Kom fram til Levanger ca kl. 17.45.

I gangen opp på fødeenheten sto jordmor og tok i mot oss. Vi ble tatt med inn på rom 242, og fikk litt info om hva som skulle skje.

De kom med et CTG apparat for å måle hvor sterke sammentrekninger/rier jeg hadde. Og på en skala fra 0 – 100 var jeg oppe i 100 ganske ofte. Ca. 4 – 5 tak pr 10 minutt. Hjerterytmen til lille var heldigvis fin.

Hun tok en ultralyd for å måle størrelsen på jenta vår, og beregnet at hun er ca. 1800g, altså 6 % mindre enn gjennomsnittet. 

Klokken 19.30 fikk jeg lungemodningssprøyte 1 av 2. Var mildt sagt ikke så veldig gira på å ta denne, i alle fall ikke når jeg fikk høre at den skulle settes i hofta. Men etter litt panikk fikk de satt den. Det er tross alt det aller beste for veslejenta vår. Og med hode godt plantet i min kjæres armkrok, blir alt litt bedre.

Klokken 20.00 ble det enda mer stikking. Da hadde de funnet ut at jeg måtte få et riehemmende middel for å prøve å utsette fødselen slik at lungemodningssprøyta fikk tid til å virke. Denne medisinen fikk jeg intravenøst i hånden. Medisinen virket godt, og kontraksjonene roet seg veldig.

De satte som første mål at hun skulle holde seg inn i alle fall til i morgen, slik at lungemodningssprøyta fikk tid til å fungere.

Lasse fikk omvisning og info på kuvøseavdelinga. De hadde visst et bra opplegg der. I morgen kommer det visstnok ei som jobber der, hit til rommet slik at jeg også får litt info.